Guri Sandvik


Inger Bråtveit - Jens K. Styve
Annelill Flaamo - Roy-Morten Østerbøl
Ragnhild Vik Nilsen - Anja Ha Oterhals
Rannveig Jetne Haga - Helge Gabrielsen
Endre Lund Eriksen - Guri Sandvik


 

 

Stillestående

nærmer jeg meg

avstand

 

 

Det regner, jeg kjenner lukten av våt ull fra genseren jeg strikket til han i fjor, selv om jeg egentlig ikke fikk lov, fordi det betydde at det kom til å bli slutt , og det ville han ikke, sa han, han hadde opplevd det en gang før, og enda det var han som gikk fra henne, så ga hun han genseren når den ble ferdig, og han bruker den ganske ofte, du er fin i den pleier jeg å si, og det er sant fordi det er den fineste genseren han har, mye finere enn den jeg har strikket, men kanskje jeg ikke skulle ha strikket den, kanskje jeg skulle hørt på han og latt være, selv om jeg strikket inn hårstrå helt bevisst og tenkte at en genser spiller ingen rolle, det er bare tull, det betyr ingenting så lenge vi har denne sterke viljen vår til å holde i hop, en genser kan ikke få det til å rakne, tenkte jeg, og strikket den likevel, jeg likte å forme noe mellom hendene som han skulle bære, en skikkelig varm genser med tjukt garn som han kunne ha på seg når han var ute, det likte han jo så godt, og nå som det regner kan jeg kjenne lukta av han enda det er over en meter mellom oss, en meter med taushet er det mellom oss og jeg kan ikke la være å tenke på denne genseren, og om jeg egentlig burde latt være å strikke den.

 

 

 

Jeg ser deg, sier du. Du ser meg og jeg tenker jeg er blind som ikke ser at du ser, fordi du ser jo, sier du. Du ser meg. Jeg står med sekken på og er klar. Jeg står med ryggsekken på inne i gangen, og jeg er glad for at du ser meg, tenker jeg. Jeg er så glad for at du ser meg og ser at jeg står her med ryggsekken på. At det er jeg som venter på deg. Det er jeg som venter på deg her ute, inne i gangen.

 

 

 

Fortida tar meg bakfra i langsomme støt

 

 

So ro godt barn, mor spinner blått garn. Ingenting å være redd for. Vokst opp med vuggesang og myke hender. Det blir styrke av slikt. Ingen ting å frykte for de med godnattsanger i dyna. Du skal finne veien din. Du skal finne veien helt inn til det innerste dunet i hodeputa. Og døra skal alltid stå på gløtt, døra skal alltid stå på gløtt med lysstripen fra gangen tent.

 

 

 

Ordene som ikke finnes om det som er

 

 

 

Så her ligger du. Som et nyoppredd menneske. Kinnene blanke og glatte. Du er som en engel. Det flokete håret i krans rundt hodet. Smiler du? Jeg stryker deg over håret for ikke å fryse. Fryser du? Det er jammen kaldt her inne. Men fint med de levende lysene. Og du skulle sett nordlyset på himmelen. Det vrir seg som en orm. Jeg tror det prøver å si noe. Det kommer røyk ut av munnen min. De kunne i det minste tatt på deg buksa i vadmel, og ullgenseren. Tenk å ligge her i denne tynne kjolen. Midtvinters.

 

 

 

SUPERMARIA

Jeg tar kvelertak

på vinden.

Og sluker

havet.

Regnet blir is

idet jeg blåser ut solen.

© Guri Sandvik
E-mail: guri.sandvik@nordlys.no