Nyheter Om SIT 1910-2022: Medlemmer Verv Teateraktivitet Video, lyd, tekst Revyhistorie Visehefter Indre liv Om nettsidene Kontakt oss

|
Ta-De-Du! (UKA-17) (2017) "En av tidenes beste revyer." – Adressavisen 
Fra 6. til 29. oktober 2017 trakk UKErevyen Ta-De-Du! fulle hus på Studentersamfundet i Trondhjem. Årets UKErevy ble en suksess og fikk gode kritikker fra samtlige anmeldere.
Adresseavisens anmelder, Ole Jacob Hoel, skriver 9. oktober 2017:
Tradisjonell, men knivskarp revy
Hundre års historie feires med en av tidenes beste ukerevyer
I sitt hundrede år har Uka nådd sin 49. revy. Det er ikke mange tendenser til rust i maskineriet. Undertegnede har ikke sett alle, men en hel del. Nok til at jeg tør påstå at jubileumsrevyen «Ta-de-du!» er en av de beste og mest helstøpte i rekken.
Det finnes nok revyer som var mer kontroversielle og mer politisk opprørske, det finnes revyer med mer spektakulære sceniske og tekniske løsninger, revyer som var mer intellektuelt ambisiøse, som hadde enda mer hysterisk morsomme enkeltnummer, enda mer fengende enkeltsanger. Men jeg kan ikke huske sist jeg satt på en slutten av en revy og virkelig ønsket at den skulle vare lenger. Jeg kan ikke huske å ha sett en revy så preget av kvalitet i alle ledd. «Ta -de -du!» har både et samlende grep og en rekke gode enkeltnummer med bred sjangerspredning. Den har ni samspilte skuespillere med åpenbare talenter, flere av dem er også riktig gode sangere.
Scenografi og regi utnytter ytterpunktene av scenen, men er basert på en klassisk dreiescene, med Det runde røde hus på den ene siden og husorkestret på den andre. Det er scene- kostymeskift så det holder, iberegnet noen fikse løsninger, «utbrettinger» underveis. Men det blir aldri så fikst at effektene stjeler showet.
Jubileumsforestillingen er laget i respekt for tradisjonen, med de obligatoriske innslagene en studentrevy skal ha, og også i dreven respekt for det omland revyen henvender seg til. Her er lokalkoloritt så det holder, og hyppige referanser til aktuell samfunnsdebatt.
Revyen har sine svake og lunkne øyeblikk. Snedig nok er de fleste av dem helt i starten. En noe datert sketsj om fersk valgkamp, en ganske uforløst sak om erketrøndersk lokalradio og en vel tradisjonell Rbk-sang ga antydninger om en greit anlagt, men ganske ueksepsjonell revy. Et egentlig ganske poengløst nummer om Magnus Carlsen, der humoren hviler kun på gummitrynet til Erlend Flinstad Harbo får frem gapskratten og dermed også forventningene.En parodi på Jens Stoltenberg er nok ikke høyt på «må være med»-listen i revyer anno 2017, men når den er gjort så bra som av stortalentet Brynjar Larssen Bakken blir det likevel et høydepunkt. Intelligensen i den aktuelle sketsjen, der en endelig fred i Midtøsten synes oppnådd før spektakulære aliens krever rett til sine skrifters hellige land, hjelper også på.
Og så slår gjengen til så det suser med det siste og desidert lengste nummeret før pause, fylkessammenslåingen i Trøndelag servert som om en Bollywood-musikal signert Mads Bones og Olve Løseth. Hovedpersonen ligner strengt tatt mer på Harald Eia enn Mads Bones, uten at det gjør mye. Dette er ingen parodi på parodien, mer en «avsløring» av de to humorkongenes metodikk og triks. Mektig bra, mektig morsomt, mektig imponerende.
Da vi gikk til pause trodde vi at vi hadde opplevd revyens høydepunkt. Og kanskje hadde vi det, men flere nummer etter pause aspirerer også. Ikke minst to staute, drøvtyggende moskus som diskuterer verdenssituasjonen og bokstavelig talt tar hele scenen. Om nummeret tas med til revyfestivalen på Høylandet vil det være garantert flere priser.
Religiøs motivert kjønnslemlestelse kobles til moderne intimkirurgi i et overdådig shownummer toppet av Mari Brekke Djuves avsluttende vokalprestasjon. Med sine 27 år er hun er ensemblets eldste, og hun har sceneautoritet som matcher. Ensemblets sterkeste sanger er likevel den yngste av dem, 20 år gamle Karen Haugvik Francke. Men alle de ni på scenen får vist seg skikkelig frem, i de forskjelligste formater. Et par av skuespillerne er også medlemmer av Forfatterkollegiet.
Den obligatoriske trondheimssangen, «Under domen», er en nedtonet og finfin duett presentert gjennom utvalgte stoppesteder i et livslangt parforhold. Kjærlighet som varer er også den ene underliggende tematikken i en revy skrevet i respekt for faget, respekt for tradisjonen, respekt for publikum. Kanskje kan det bli vel respektfullt til tider, men brodden fins. Spesielt i selve rammehistorien, som belyser dugnadsånden som har vært en forutsetning for at Uka i Trondheim har fått sin unike posisjon. Gjengen som møtes i forkant av festen nå i 2017 er mer opptatt av å delegere enn å arbeide. Derav revyens tittel.
I lys av rammehistorien blir også de enkelte numrene en del av det samme prosjektet: Ukegjengen har kastet seg på den populære øvelsen å belyse hva som er norske verdier anno 2017, med tilhørende finurlige og ganske velrettede spark til mange kanter.

 Foto: Vilde Jacobsen, Dusken
Amund Grimstad skriver i Klassekampen:
Hundre år med dugnad
Ein hundreårig tradisjon blir feira med ein uvanleg heilskapleg revy.
I hundre år har Trondheimsstudentane latt gjøglargleda finansiere drifta av Studentersamfundet. Frå den første UKA i 1917 har det vore spela revy annakvar haust berre avbrote av krigsåra, og med eit nivå som har vore både nyskapande og trendsetjande. Årets revy feirar seg sjølv med humor og brodd i beste UKE-tradisjon.
Ein god UKE-revy skal ha ei blanding av alvor og skjemt, helst ei drikkevise og ei Trondheimsvise, skråblikk på både studentlivet, byen og verda rundt, gjerne ein raud tråd, og samstundes må Studentersamfundets mange tekniske gjengar få vise kor flinke dei er. Av dei drygt tjue revyane eg har meld, er det knapt nokon som i større grad har fått med seg alle desse ingrediensane utan å bli vareoppteljing i ubalanse.
Revyen er i år ein hyllest til UKA. Nøkkelordet er «dugnad», og at meir enn 1700 studentar jobbar friviljug i vekevis for å dra prosjektet i hamn. Men ein dugnad krev at alle yter og ikkje veltar oppgåver over på andre. I dette ligg UKE-namnet «Ta-De-Du!». Det kan tolkast ulikt, men du skal ha ein dårleg politisk nase om du ikkje ser at her er det også spark til norsk deltaking i verdsdugnaden, særleg med tanke på flyktningkrisa. Omdreiingspunktet er Studentersamfundet, og det speglar seg i scenografien som er like komplisert som han er god. Det raude, runde huset er utgangspunkt for eit utal halsbrekkande scenografiske løysingar, uvanleg effektiv bruk av dreiescena og mange sceneskift som kunne ha blitt lovleg lange, men der det solide bandet gir oss musikalsk trøkk så det held.
Eg kan knapt hugse ein revy med fleire gode idear. Forfattarkollegiet har nok ikkje greidd å forløyse dei alle, men mange nok. Fylkessamanslåinga i Trøndelag er blitt ein ellevill, absurd og velkoreografert Bollywoodopera om familiane Noor og Sihr. Elles er det innslag frå det skikkeleg burleske med ei nydeleg scenografisk finale, via gode poeng om kroppsfiksing og -fiksering, vakre songar om Trondheim og Samfundet, ein overraskande hyllest til ein hundreårsjubilant på tre bokstavar, og fram til ein liten politisk-satirisk genistrek om endeleg fred i Midt-Austen, toppa av ein Stoltenbergparodi av dei heilt store. Men høgdepunktet viser at aller størst humor oftast berre er godt framførd tull og tøys. To moskusar filosoferer over verdssituasjonen. Tilsynelatande innhaldslaust, men så dyktig gjort. At dei undra seg over berekraftige vitskaplege miljø, og oppdaga at rektor på NTNU sat på første rad, ga premieren ein ekstra interaktiv dimensjon og synte at skodespelarane også meistrar improvisasjonens vanskelege kunst.
(Meldinga stod i Klassekampen tysdag den 10. oktober 2017)
Dusken skriver 7. oktober 2017:
La-deg-begeistre!
UKErevyen Ta-De-Du drar deg gjennom et følelsesspekter du knapt visste du hadde.
Les hele anmeldelsen her: https://dusken.no/artikkel/27271/la-deg-begeistre/
Fakta: Ta-De-Du! (UKA-17)
Framført: Høst 2017 Lokale: Storsalen UKE-revy Band: Erik Bjørnerem - Treblåser Hanna Sofie Sørhus - Trombonist Håvard Aufles - Pianist Isak Seltveit - Trommis Jørgen Einarsen - Gitarist Magnus Hirth - Treblåser Martin Widding - Kapellmester/Trombonist Runar Nylende Huse - Bassist Simen Grøneng Johansen - Trompetist Truls Munch-Ellingsen - Trompetist
Fittingsassistent: Anne Marte Haug Olstad
Fittings: Katinka Hårdvik Engen
Forfatterkollegieleder: Jonas Boym Flaten
Forfatterkollegiet: Andreas Gaustad Brynjar Larssen Bakken Ingrid Marie Heiene Ingrid Wold Ingunn Schrøder Mak Cemalovic Tharald Jørgen Stray
Følgespotlaget: Jens Tønnesen Jens-Henrik Andersen Jon Harald Grave Nils Kobberstad Nils Ludvig Brandtzæg Reidun Skar Øyvind Borre Hestmann
Helseansvarlig: Sigrid Lovise Grinde
Inspisient: Frøydis Grann Venke Borander
Instruktør: Ingunn Granli
Kapellmester: Martin Widding
Komponistkollegieleder: Eirik Fagerslett
Komponist: Hanne Myklebost Nordengen
Konsulent Lyslaget: Andreas Trollvik Katrine Håhjem kvilekval Magnus Danielsen Yngve Syrtveit
Konsulent i Lysreklamen: Knut Aldrin Wikström - Buzz Morten Liland
Koreograf: Margareth Malterud Marianne Bøvor Oda Frigg Endregaard
Kostymearbeidsleder: Amanda Vågen Anna Bowe Ingrid Ulvund Mona Blandkjenn Mulen Nora Statle Løndal Silje Nilsen
Kostymedesigner: Rebekka Aarskog
Kostymekonsulent: Elin Stømner Live Jacobsen Marie Riiser Haugerud Marita Røilid
Kostymekoordinator: Anja Márjá Nystø Keskitalo
Kostymeskredder: Andrea Marie Festøy Clara Lamprecht Frida Haugen Guro Tharaldsen Helle Faugstad Inger Langbakk Ingrid Ertzgard Ingunn Vallestad Kristina Thue Live Rud-Johansen Maja Stava Marlen Aurvåglid Ramstad Marte Stalsberg Nicoline Nedza Silje Marie Helgedagsrud Thale Lund Ness
Kostymeslusk: Anniken Göthner Astrid Sutija Kari Kvelstad Ellingsen Mathilde Monnier Thomas Ragnhild Torseth Grevskott Sigrid Daae Alstad
Kulissearbeidsleder: Asmund Kollbye Boye Borg Nygård Daniel Bang Eivind Wiik Ånes Even Ødegaard Tysdahl Ida Maria Melen Jacob Sjødin Mari Ørbæk Ole Kristian Hartvedt Knudsen Per Forester Sverre Løvskar Ulrikke Schønfeldt Larsen
Kulissebygger/scenearbeider: Ambjørg Gaustad Hanus Anne Oset Eivind Olmhus Fridtjof Sandberg Hanne Æsøy Nes Helena Bonde Henrik Ågrav Inga Marja Utsi Ingrid Heir Ingrid Reiten Jon Hole-Drabløs Julie Myrhol Olav Markussen Ragni Bjørlykke Sivert Selnes Snorre Fjellvang Sven Martin Kørner Sverre Anders Torp Torstein Solberg Trygve Poppe Ådne Ringvoll
Kulissekonsulent: Alexander Vetnes Anne Marte Haug Olstad Aurora Schønfeldt Larsen Caroline Hatlebrekke Husebø Eivind Jahr Kirkeby Even Stokke Jan Magnus Neverdal Joakim Wold Ole Bauck Petter Kolling Johansen Pål Henrik Sandbu Sigve Astrup Lien Øystein Grændsen
Lydbrigader: Andreas Hårklau - Vorma Magne Halvorsen - Peach Otto Kristoffer Lote - Pinne Torgeir Aadland - Panda
Lyd: Leik Raknes Finne - Leik
Lyslaget: Henrik Kristiansen Marianne Horne
Lysmester: Jenny Bogen Griffiths
Lysreklameansvarlig: Snorre Vestli
Lysreklamist: Einar Uvsløkk Eirik Veløy Nadim Eline Stenwig Frode Van der Meeren Jens Abraham Kristoffer Selbekk Hille Åsmund Eldhuset Øystein Smith
Medlyd: Tor Augund Stokke - Kvist
Myggslusk: Christian Vaagland Tellnes Katrine Roland Tobias Ruus
Nestleder: Erik André Jakobsen
Oberst: Line Tysdahl Tobais Hartvedt Knudsen
Publikumsvert: Anne Helene Sandsmark Halldis Krossøy Hanne Opheim Johansen Maren Hauger Maria Helene Johansen Ola Isaac Høgaasen Mæhlen
Rekvisitør: Rannveig Nyborg Carlsen Thomas Kaland
Repetitør: Sverre Austnes
Revysjef: Sofie Afseth
Sangpedagog: Marianne Bøvor
Scenograf: Jørgen Molaug Maia Elisabeth Sirnes
Skuespiller: Amund Danielsen Damvall Andreas Gaustad Berit Hartwedt Brynjar Larssen Bakken Carl Henrik Bakken Dina Riis Kallman Erlend Flinstad Harbo Karen Haugvik Francke Mari Brekke Djuve
Sminke- og hårassistent: Charlotte Nordset
Sminke- og hårstylist: Sophie Berg
Teknisk inspisient: Audun Matre Meinich Jostein Løwer
UKEsjef: Martin Næss
Uspesifisert: Ola Isaac Høgåsen Mæhlen
Videolaget: Live Jacobsen - Motion Designer Magnus Elkjær Stentsøe
Videomester: Ludvig Samuelsen Jordet

|