BERIT SAGEN RAMSFJELL

 BIBLIOGRAFI

 skrift.no er ein del av
 Litteraturnettet

En presentasjon

Jeg er født i 1927 i det som var det gamle Aker, men som nå er en del av Oslo. Etter artium studerte jeg filologi, ble cand.filol.i 1952 med fagene norsk, historie og engelsk, og har vært lektor ved fire forskjellige skoler, sist og lengst ved Asker v.g. I 1953 giftet jeg meg, og vi har fire voksne barn.

Produksjon.

Jeg begynte med å skrive lærebøker i norsk. "Gull og Glitter" f.eks. har vært mye brukt i skolen. Litteratur og historie har jeg vært interessert i helt fra tenårene, og har vært fascinert særlig av historiske romaner, som Sigrid Undsets middelalderromaner og Vera Henriksens og Ragnhild Magerøys bøker.

Men jeg tennes også ved å ferdes på gamle veier og plasser i Marka og lese om dem, som f.eks. H.O.Christophersens bøker om Krokskogen. Jeg er i det hele tatt svært glad i friluftsliv, sykler mye og flyr (etter hvert går!) på ski og på fottur og tar idrettsmerket hvert år.

Bøker om Askers lokalhistorie.

Det førte til at jeg fattet interesse for Askerbygda historie. Vi har bodd her siden 1965, og litt etter litt fant vi frem til steder i Vestmarka og i bygda som vi er blitt glad i å ferdes i.

Etter hvert systematiserte jeg lesning og utforskning av steder i Asker, så det er blitt tre bøker om lokalhistorie: "Turhåndbok for Asker", "Konglungens historie" og om utvandringen fra Asker til USA i tiden før 1914, "De fant et nytt hjem." Den inneholder bl.a. ca. 30 amerikabrev og ble utgitt av Asker og Bærum historielag.

Skjønnlitterære bøker

Jeg var over femti år da jeg begynte med å skrive romaner. Utgangspunktet var en konkurranse om å skrive en roman for ungdom over 12 år, og det var mannen min som foreslo at jeg skulle delta. Den første boken, "Baglerhøvdingens sønn", ble for meg en fin opplevelse å arbeide med. Stoff nettopp fra lokalhistorien slo ned i meg, og boken ble faktisk til av seg selv etter som jeg skrev. Senere kom to bøker til om Tord fra Blakstad, "Tord i Vesterled" og "Nidarskatten".

Et hovedtema er Tords forhold til faren, Gudolf fra Blakstad, som det fortelles om i Håkon Håkonssons saga fra borgerkrigstiden først på 1200-tallet. Men under ligger konflikten mellom det daglige livet på en gård kontra krigerlivet som står i et mye mer strålende lys - tilsynelatende.

For selv om stoffet kom til meg, ville jeg også noe med den første som med de senere bøkene, nemlig å vise at voldshandlinger ikke bare er noe som skjer, som på TV-skjermen, men at volden har følger. Alle tre bøkene har det som hovedmotiv: Hva gjør volden med oss, hvordan skal vi forholde oss til den, skal vi besvare voldshandlinger, og hva med det som avleirer seg av hat og bitterhet i vårt eget sinn?

Volden i samfunnet er altså en sak jeg er opptatt av. En annen er forholdet til dem som er annerledes, f.eks. innflytterne. Men dette dagsaktuelle problemet har jeg flyttet ned på 1700-tallet og sett det på bakgrunn av finneinnvandringen. Det er et hovedmotiv i "Partisaner på Krokskogen" der den ene hovedpersonen er Kari Hiran fra Benteplassen, "Krokskogens første partisan". Både den og de to bøkene om Anna Colbjørnsdatter, "Fru Anna Ramus" og "Stengt sinn", har som tidsramme den store nordiske krig. Men det er de menneskelige konfliktene som står i sentrum.

Et tredje hovedmotiv som går igjen i alle romanene mine, er spørsmålet om hva kjærlighet er. Særlig gjelder det Anna Ramus-bøkene, der det er "den prøvede kjærlighet" som står i sentrum.

Et annet tema som har fanget meg, er beretningene om den norrøne befolkningen på Grønland. Den foreløpig siste romanen jeg har skrevet, "Mot ukjente kyster. En ungdomsroman fra Leiv Eirikssons tid", har som bakgrunn utvandringen fra Island til Grønland og de dramatiske Vinlandsferdene. Et hovedtema er sammenstøtene mellom gammel og ny tro. Det var Leiv Eiriksson, Eirik Raudes sønn, som av Olav Tryggvason fikk i oppdrag å vinne folket for Hvite-Krist.

Men også temaer som satanisme, og ættehevn og slavehold kontra forsoning og menneskeverd berøres. Handlingen følger en ung islandsk gutt, Arne Ormsson, og hans kamp for å vinne "det gode liv." En fortsettelse er under arbeid.

Jeg skriver enkelt og prøver å finne ord og språktone som passer inn i tiden. Ellers har jeg - tror jeg - min styrke i det episke. Og temaene er de evig aktuelle, de som er "næra livet."

BIBLIOGRAFI

Skjønnlitteratur:

"Baglerhøvdingens sønn", 1981.
"Tord i Vesterled", 1982.
"Nidarskatten", 1984.
"Partisaner på Krokskogen", 1985.
"Fru Anna Ramus", 1988.
"Stengt sinn", 1990.
"Mot ukjente kyster", 1996.

Lokalhistorie:

"Turhåndbok for Asker", 1979.
"Konglungens historie", 1988.
"De fant et nytt hjem", 1995.

Lærebøker:

"Gull og Glitter", 1969.
"Studiebok til Visjon og Virkelighet"I, 1971.
"Språkkunnskap", 1978.

De to første ble utgitt i samarbeid med Egil Elseth, den siste sammen med Finn-Erik Vinje.


OM BERIT SAGEN RAMSFJELL:
 Litteraturnettet
 Norsk Forfattarsentrum
 Forfattarkatalogen    Tidsskriftet  'Forfatteren'    Spelkalender    lind.no  

webmaster@skrift.no (Idar Lind)