Artiklar
Norrøn
   mytologi

Skribentar
Heimesider
Forfatteren
Studentteater
Supermaria
Om skrift.no

09.02.2012 (Adresseavisen 12.7.1978) · Oppdatert 17.10.2013:

Idar Lind : Sure feler og stor stemning på årets Tråilltamp-festival

Rapport frå festivalen Tråilltampen 1978. Sitat frå «Nordland fylkesleksikon»:
«Festivalen Trolltampen, gjerne skrevet Troilltampen, eller også Tråilltampen, ble første gang arrangert på Ulvsvågskaret, Hamarøy i Nordland, i 1973. [...] Etter tre år i Hamarøy ble festivalen flyttet til Storjord i Tysfjord, der den ble arrangert årene 1976-1981 (unntatt i 1980, da Nordland Vegkontor fikk satt en stopper, på grunn av trafikale forhold). [...]»
Meir på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Troilltampen

Artikkelen:


Storjord i Tysfjord, litt sør for Narvik, var i helgen åstedet for noe som må kunne kalles Norges største mønstring av viseamatører. Godt over 150 utøvere, enkeltvis og i grupper, fikk slippe til på utescenen i løpet av de to konsertdagene. Størstedelen av disse kom fra de tre nordligste fylkene, men det var også et merkbart innslag av «søringer». Det trønderske visemiljøet var representert ved tre medlemmer av visegruppen Jeremi A/s Bakfot fra Trondheim. I tillegg noterte vi oss flere naturaliserte nordlendinger med tydelig trønderdialekt.

Festivalen startet fredag med dans og alkoholforbud. Dette siste ble overholdt av de fleste, men ikke av alle. Noen store problemer ble det likevel ikke hverken for vaktene eller politiet. Været førte også til små problemer i år, bortsett fra lørdag, da det i løpet av dagen skiftet fra stekende sol til plaskende regnvær.

Åpen scene

Den som venter en profesjonelt anlagt konsert med velpolerte artister har lite på Tråilltampen å gjøre. Tråilltampen er et alternativ til den kommersielle musikken, på godt og ondt. Her er det ikke så nøye om fela er stemt en kvart tone under gitaren, eller om artistene må ta pause for å plukke opp et tekstark som er tatt av vinden. Mange av utøverne har aldri stått foran et publikum før, andre — som Nord-Norsk visegruppe og K. M. Myrland — er etablerte plateartister. Arrangørene stiller ingen kvalitetskrav, scenen er åpen for alle som har lyst til å prøve seg. Og publikum mottar gjerne en nervøs debutant med fingerkjelv like godt som velklingende firstemte harmonier.

En som opplevet Tråilltampen for første gang kan nok reagere på det relativt store innslaget av «venstreorientert kultur». Dette er nok et tildels riktig inntrykk, men er ikke den hele og fulle sannhet hverken om festivalen eller nordnorsk visemiljø generelt. Det meste innenfor visetradisjonen var representert, fra Bellman og Taube, via Prøysen, Beatles og Bluegrass til nyere samfunnsengasjerte viser.

Dårlige sanitærforhold

Å prøve å foreta en vurdering av de enkelte artistene ville være en umulighet. Dette både av hensyn til omfanget, og fordi det på mange måter ville være i strid med intensjonene bak festivalen.

Som ildsjel og initiativtaker, Jack Berntsen sa: — Dette er ikke noe verdensmesterskap i sang og musikk.

Skal det rettes kritikk mot arrangementet må det bli på grunn av sanitærforholdene. En vannkran og to utedasser er i minste laget for to og et halvt tusen mennesker. Vi får tro dette rettes på til neste år.

Sjette gang

Det er viseklubben «Lovisa» i Svolvær som står som arrangører av Tråilltampen. Jack Berntsen tok initiativet i 1973, og er fremdeles sentral i det som skjer. Vi spurte hvorfor dette arrangementet ble satt igang.

— Vi ønsker å hjelpe til å bygge opp en bred amatørbevegelse. Uten denne kan det ikke utvikles et skikkelig profesjonelt miljø. Du kan si at vårt mål er å vanne den grasrota kunsten kommer fra. Målet vårt er å få folk til å lage noe sjøl, som en motvekt til discokulturen og kommersialiseringen som bare sløver og passiviserer. Og når vi ser utviklingen fra 1973, med 17 aktører og 350 tilhørere, er det klart vi må si oss fornøyde. Det er artig å kunne vise en slik bredde blant deltagerne som det har vært her.


Ansvarlig :
Idar Lind

Logg inn

© Den namngitte opphavsmannen / The named writer